Arv; testamente – dødsbo osv.


2418075-testament

Arv vil gå etter arveloven så fremt ikke noe testament har blitt utarbeidet. Dette vil si barn og barnebarn står i første rekke, deretter foreldre, søsken og tante- eller onkelbarn og til sist besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Skulle man foretrekke en annen fordeling kan et testament være en god idé. Spesifikke krav legger basis for om et testament er gyldig eller ikke.

Et testamente må være skriftlig og skal skrives under på med to vitner tilstede. Vitnene må være myndig og verken beruset eller mentalt svekket. Et vitne, eller nære relasjoner til et vitne, som selv vil gagne av testamentet vil bli sett på som ugyldige til å vitne. Testator trenger ikke selv å forme testamentet, men vil være nødt til å signere testamentet, enten selv eller med påholden penn. Det finnes unntak fra regelen. Nødtestament er mulig ved brå sykdom. Skriftlig testament uten vitner kan godtas, men her er kravene for godkjenning strenge. I tillegg kan muntlig testamente bli gitt under oppsyn av vitner, så lenge det muntlige testamentet blir overført til skrift og detaljer rundt avviket fra normen skrives ned.

Angående dødsbo må arvinger komme til enighet om privat eller offentlig skifte skal foretas. Offentlig vil skje gjennom tingretten og kan koste, mens privat foregår mellom arvingene hvor arvingene selv blir ansvarlig for avdødes gjeld. Her bør eiendeler gjøre opp for gjeld i verdi. Et annet alternativ til disse er privat skifte med bistandshjelp fra advokat.

Comments are closed.